7.2.08

Nordstjerne

Eg undrast over deg, slik eg undrast at himmelen skiftar fargar for
Du fortryllar meg,
slik det lette regnet som tek til å falla på nasa mi
samstundes som apekatten i treet mistar fotfestet, men heng
støtt
etter halen, fortryllar meg
Du hentar meg inn att, som eit rop som hentar meg inn att når eg har gått for langt bortetter langs endelause strender

Du skremmer meg, men eg veit ikkje kvifor, og hadde eg visst kvifor, hadde eg vel sagt det - hadde eg ikkje?

Du som varmar meg, slik tida varmar meg når ho står heilt i ro

Eg er der med deg ein augeblink.
Den neste er du borte.

Du bur i meg, høyrer du?
bu i meg

Og der skal du bu, slik
Nordstjerna
som gjev meg ljos og som eg gjev kulde,
bur i meg -

0 Comments:

Legg inn en kommentar

<< Home